LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

In-Network Intelligence and Technologies

ECOnnect har utviklet system (IQuay) for overføring av flytende naturgass, som bruker fleksible flytende slanger. Mens tradisjonelle løsninger for dette krever enorme havneanlegg, reduserer IQuay kostnader med opptil 50-80%, og eliminerer miljøbelastningen ved å bygge storsilt havneinfrastruktur. I dette prosjektet skal IQuay -systemet tilpasses overføring av flytende ammoniakk, et rent alternativt maritimt drivstoff. 

Ettersom verden beveger seg mot grønne løsninger, er ammoniakk et lovende karbonfritt alternativt drivstoff for skipsfartsindustrien. For å støtte overgangen til ammoniakk som drivstoff, kreves imidlertid at kostnadene knyttet til håndtering av ammoniakk reduseres. Her spiller ECOnnect’s IQuay og Azane Fuel Solutions en viktig rolle. Azane utvikler diverse løsninger for lokal mellomlagring og hurtig overføring og fylling av ammoniakk på skip. Sammen har disse teknologiene som mål å gjøre ammoniakk til et gunstig alternativ for bærekraftig skipsfart. 

Men det å jobbe med ammoniakk byr på utfordringer. Ammoniakk er giftig, og dersom et utslipp oppstår, kan det skape farlige dampskyer som kan oppføre seg uforutsigbart basert forholdene. For å møte disse utfordringene skal ECOnnect utvikle strenge sikkerhetssystemer for IQuay. Disse skal utvikles basert på analysene av avanserte simuleringer som skal forutsi spredningen av ammoniakk ved et eventuelt utslipp. En annen teknisk utfordring, er å overføre ammoniakk mest mulig effektivt. De fleksible slangene har store interne ujevnheter, som påvirker hvordan væsker flyter gjennom. For å minske varmetap ved overføring av nedkjølte væsker, er det derfor viktig å presist predikere friksjonen i disse slangene. I TransAm vil også en detaljert digital modell av hele overføringsprosessen bli utviklet for å gjøre IQuay klar til å håndtere ammoniakk. 

Disse innovasjonene vil gjøre overføring av ammoniakk tryggere, raskere og mer kostnadseffektivt, og bane vei for en renere skipsfartsindustri.

ECOnnect has developed the Universal Transfer System (UTS) for transferring LNG via flexible floating hoses, replacing traditional jetties or quays. This innovative system significantly reduces costs by 50-80% and eliminates the environmental footprint of large jetties. Initially designed for LNG, the UTS is also suitable for transferring other fluids. In the TransAm project, the goal is to make the UTS commercially viable for liquid ammonia transfer.

Azane Fuel Solutions is developing ammonia bunkering technology for the shipping industry, focusing on barge-based ammonia storage and rapid transfer to ships. This process uses the same transfer hoses as the ECOnnect UTS and faces similar safety requirements.

Ammonia, a promising carbon-free marine fuel, can help the shipping industry meet crucial climate goals. Reducing the cost of ammonia infrastructure therefore supports the green transition. However, understanding the safety issues, particularly related to ammonia spills, is critical. Ammonia’s dispersion behavior is complex, and the resulting toxic cloud depends heavily on the source conditions. Therefore, the UTS implement strict safety measures to prevent spills and mitigate their impacts. To assess potential spill scenarios, simulations of ammonia dispersion are needed.

Additionally, detailed modeling of heat transfer and pressure loss in the flexible hoses is essential. These hoses have large internal corrugations and in combination with boil-off the predictions are difficult. Accurate friction factor predictions are vital for designing the UTS with properly sized hoses.

To optimize bunkering and transfer operations, process models are needed. SINTEF will provide a dynamic process model that includes both a 1D pipeline model, process equipment and a non-equilibrium cargo tank description.

Safe and flexible marine infrastructure for ammonia transfer and storage

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Kunstig intelligens (KI) forandrer økonomien i rekordfart, men vi vet fortsatt ikke helt hvilke konsekvenser det vil få. Vil KI gi oss mer innovasjon, høyere produktivitet og økonomisk vekst? Eller vil det føre til færre jobber, økende ulikhet og mer makt til store selskaper? Politikken vil spille en avgjørende rolle i å styre utviklingen. Myndigheter står overfor et viktig spørsmål: hvordan kan vi sikre at KI gir flest mulig fordeler uten å skape store samfunnsproblemer? Skal politikken først og fremst fremme økonomisk vekst, eller bør den fokusere på å redusere ulikhet og risiko? Å finne riktig balanse er avgjørende, men vi har fortsatt ikke klare svar på hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette prosjektet søker å gi svar ved å bruke en ny tilnærming. I stedet for å basere politikk på teori alene, bør vi lære av tidligere erfaringer. Ved å analysere hvordan tidligere KI-relaterte tiltak har påvirket bedrifter og samfunnet, kan vi utforme smartere og mer treffsikre løsninger. Målet er å utvikle politikk som gir størst mulig nytte for samfunnet – både nå og i fremtiden.

There is currently a vivid societal debate and nascent research about the economic effects of artificial intelligence (AI). Some expect to see positive impacts in terms of innovation, productivity and economic growth. Others point to possible economic harms such as technological unemployment, increasing market concentration and exacerbation of income inequalities. 

Public policies will have a crucial role to shape the direction and extent of these effects. However, it is still quite unclear what policies could do to foster the future economic benefits of AI, what they could do to avoid its possible harms, and how they could balance the positive and negative impacts. 

The present project will investigate the trade-off between growth and inequality effects of AI, and analyze how public policies for AI should be designed in order to take this trade-off into account. 

The key novel aspect of the project will be the application of the optimal policy learning (OPL) approach to the study of policies for AI. The main idea of this approach is that optimal policies should be designed by exploiting information about the effects of previous policies on the treated agents, in such a way that new policies will seek to maximize ex-ante the empirical welfare of the target population. In other words, the design of new policies is optimal because it is based upon, and it learns from, the effects of previous policies and the heterogenous characteristics of agents. 

To apply this approach to the study AI policies, the project will develop the following pillars: (1) a conceptual framework of firm heterogeneity and AI, which points out the main factors that affect firms’ adoption of AI and its effects; (2) empirical analysis of how AI and related policies affect different types of firms; (3) analysis of how different policies should be designed in order to maximize empirical welfare, and how these policies can address the trade-off between efficiency and equity effects of AI.

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Hvordan kan kunstig intelligens bli en reell samarbeidspartner for produkt- og tjenesteutviklingsteam? Dette er kjernespørsmålet i Kairos, et innovasjonsprosjekt ledet av Knowit, i samarbeid med Storebrand, TV2, Politiets IT-enhet (PIT) og SINTEF. Kairos skal utvikle løsninger som muliggjør tett samarbeid mellom mennesker og AI-agenter på tvers av team, systemer og oppgaver.
I dag bruker mange norske virksomheter AI til effektivisering og automatisering. Kairos ønsker å gå videre ved å utforske hvordan AI og menneskelig ekspertise kan kombineres for å skape nye produkter, tjenester og arbeidsmåter. Ambisjonen er at AI skal bli en integrert del av tverrfaglige team, med klart definerte roller, ansvar og effektivt samarbeid med menneskelige kolleger.
Prosjektet består av tre delinnovasjoner:
- Digital infrastruktur: En fleksibel plattform for sikker og distribuert AI-bruk i tråd med norske og europeiske personvernregler.
- Sosioteknisk samarbeidsmodell: En praktisk modell for samarbeid mellom mennesker og AI som vektlegger tillit, læring, ansvar, etisk bruk og standardiserte prosesser for onboarding og offboarding av AI-agenter.
- AI som teammedlem: Utvikling av AI-agenter som aktivt deltar i produkt- og tjenesteutviklingsteam gjennom å støtte beslutningstaking, koordinering og kontinuerlig forbedring.
Kairos er tilpasset norsk kontekst og adresserer utfordringer som personvern, datasikkerhet, etikk og organisasjonskultur. Selv om Norge er ikke ledende på utvikling av AI-teknologi, har vi gode forutsetninger for ansvarlig og verdiskapende AI-bruk, takket være høy digital modenhet og en arbeidslivsmodell basert på medbestemmelse. Prosjektet bruker forskningsmetoder som intervjuer, observasjone og eksperimenter. Gjennom Kairos vil vi utvikle metoder for effektiv kommunikasjon, kompleksitetshåndtering og vellykket integrering av AI i team.
Prosjektet varer fra høsten 2025 til 2029, og vil bidra med innsikt og erfaringer gjennom publikasjoner, presentasjoner og workshops.

Norske selskaper utnytter i liten grad AI som konkurransefordel, ofte grunnet en misforståelse om at automatisering alene gir suksess. Potensialet i teknologien realiseres først når medarbeidere og AI-agenter – datasystemer som løser oppgaver selvstendig – samarbeider om å utvikle nye produkter og tjenester. Kairos-prosjektet skal utvikle løsninger som fremmer samarbeid mellom mennesker og AI-agenter i produkt- og tjenesteutvikling. Prosjektets tre hoveddeltakere – TV2, Storebrand og Knowit, samt Politiets IT-enhet (PIT) – skal integrere AI-agenter i deres organisasjons- og teamprosesser. Målet er å lage en teknologi for AI-integrasjon som muliggjør samhandling mellom mennesker og teknologi.
Tre delinnovasjoner ligger til grunn for Kairos:
1.	Digital infrastruktur for samhandling: En fleksibel og desentralisert plattform skal sikre sømløst samarbeid mellom mennesker og AI-agenter. Den vil støtte interoperabilitet gjennom API-er og håndtere ustrukturert data i tråd med lovverk som GDPR. Plattformen legger til rette for fremtidige AI-løsninger, uavhengig av teknologisk leverandør.
2.	Sosioteknisk samarbeidsmodell: En helhetlig modell for samhandling mellom mennesker og AI-agenter, som fokuserer på tillit, gjensidig læring og koordinering. Modellen inkluderer standardiserte prosesser for integrasjon og opplæring, samt mekanismer for å sikre etisk og transparent bruk av AI.
3.	AI som teammedlemmer: Utvikling av AI-agenter som aktive bidragsytere i tverrfaglige team. Disse agentene vil ikke bare utføre oppgaver, men også ta del i beslutningsprosesser, koordinering og kontinuerlig læring, tilpasset spesifikk teamdynamikk.
Kairos representerer en transformasjon i hvordan norske selskaper kan utnytte sin domenekunnskap og eksperimenteringsvilje til å bli ledende konsumenter av AI-teknologi. Prosjektet krever FoU-innsats innen produktutvikling, endringsledelse og organisasjonspsykologi, og legger grunnlag for bærekraftig verdiskaping og innovasjon i norsk næringsliv.

Kairos - Helhetlig løsning for AI-integrasjon i norske organisasjoner

Chiron AS utvikler sertifiserte referansematerialer (CRM) for overvåking av miljøgifter, særlig persistente organiske miljøgifter (POP) og nye forurensninger. Et stort miljøproblem i dag er plastforurensning – mikroplast (MP) og nanoplast (NP) er funnet i havet, drikkevann, mat og i mennesker. Likevel mangler vi pålitelige data, hovedsakelig grunnet fraværet av standardiserte referansematerialer og analysemetoder.

For å møte dette behovet utvikler Chiron, sammen med NIVA, CRM-er for små MP- og NP-partikler, inkludert dekkslitasjepartikler. Fokus er på vanlige polymertyper som PE, PP, PS, PET, PA og PVC. Materialene skal brukes til kalibrering, kvalitetskontroll og sikre konsistente analyseresultater.

En sentral innovasjon er bruk av kryomaling og brusetabletter med nøyaktig mengde mikroplast (helt ned til 20 partikler per tablett). Tablettene er enkle å transportere og egner seg godt til laboratoriebruk. Flere polymerer kan inkluderes i én tablett, med miljørelevante konsentrasjoner.

Denne løsningen åpner et nytt globalt marked for Chiron, særlig når mikroplast inkluderes i EUs direktiver (f.eks. Drikkevannsdirektivet), amerikanske reguleringer og nye ISO-standarder. Høykvalitets, brukervennlige CRM-er er avgjørende for pålitelig analyse, kunnskapsbasert regulering og oppnåelse av bærekraftsmål.

Microplastic and nanoplastic pollution pose significant threats to the environment and human health. However, the absence of standardized reference materials currently limits accurate and reliable analysis of these particles. In the European Union, the environmental impact of plastics, particularly micro- and nanoplastics, has come under increasing scrutiny. Despite this growing focus, there remains insufficient reliable scientific data to assess the scale of the problem or monitor changes in response to legislation aimed at controlling and reducing the release of micro- and nanoplastics into the environment. 

This project seeks to address this critical gap by developing a range of certified reference materials (CRMs) for small microplastics and nanoplastics, including tire wear particles. The focus will be on the six to ten most common polymer types, such as polyethylene (PE), polypropylene (PP), polystyrene (PS), polyethylene terephthalate (PET), polyamide (PA), and polyvinyl chloride (PVC).  CRMs will enable calibration and quality control, ensure the consistency of environmental monitoring data. The development of these CRMs offers several key benefits:
1. Standardizing Analytical Methods: CRMs will enable analysis labs to calibrate instruments and ensure consistent and reliable results.
2. Enhancing Data Quality: support effective monitoring and assessment of microplastic and nanoplastic pollution.
3. Supporting Evidence-Based Policies: inform policies and regulations aimed at mitigating the environmental and human health impacts of microplastics and nanoplastics.
4. Driving Market Growth: The development of CRMs will create a new market for Chiron AS, addressing the current lack of standards for certified small particle sizes of micro- and nanoplastics. This will position Chiron as a global leader in meeting the growing demand for monitoring tools necessary to achieve the UN Sustainable Development Goal 14.1 and the EU’s plastics strategy.

Certified Reference Materials for Small Micro and Nano Plastic Analysis including Tire Wear

I møte med utfordringene ved en aldrende befolkning i Europa, utvikler dette prosjektet bærekraftige øyedråper basert på hydrogeler utvunnet fra plantebaserte forbindelser, for å motvirke aldersrelaterte forandringer i netthinnen.

De bio-baserte hydrogelene er utviklet for å fjerne skadelige avleiringer, redusere betennelsestilstander og forbedre oksygentilførselen til netthinnen – faktorer som er sentrale for å bevare synet og opprettholde cellenes energiomsetning.

I motsetning til eksisterende behandlinger benytter denne tilnærmingen miljøvennlige materialer og unngår invasive prosedyrer, noe som gir en tryggere og mer tilgjengelig løsning for personer med aldersrelaterte øyesykdommer.

Sustainable self-cleaning hydrogels in ophthalmology

ChromaSonic: Evolutionary Sound Discovery for Creative Professionals

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Crustacean sentience (the capacity of this group to experience emotions) has sparked a heated debate across multiple disciplines, particularly as it could impact several major sectors such as fisheries and aquaculture. The outdated argument that animals do not experience negative emotions (such as pain) because they lack conscience, has been proven wrong for vertebrates and some invertebrates (e.g. octopus), but remains controversial for crustaceans. There is evidence of criteria consistent with the idea of pain, as crustaceans have and activate nociceptive pathways, but there is no evidence of the neural pathways integrating the responses nor the demonstration of the awareness thereafter. This is partly due to the ‘dispersed’  central nervous system (CNS) these animals present, with multiple ganglia, but no ‘brain’ as a focal point. To overcome this, MACS aims to apply new technology to measure 9 simultaneous nerve signals (8 ganglia and the heart) to fully understand the nociceptive pathways and how are they integrated in crustaceans’ CNS. This approach will tackle the principle of triangulation by (1) The development of an electroencephalogram (EEG) to record the nervous system of commercially important crustacean species; (2) the characterization of pain and stress through physiological and molecular animal-based indicators; and (3) the evaluation of behaviour and its neurological integration pathway.  As such, this multidisciplinary study will only be possible through a combination of my crustacean stress physiology background, my supervisor’s knowledge of the central nervous system anatomy, and my second supervisor's expertise in aquatic species' EEG. The outcome of this fellowship will range from CNS studies to validate current industrial practices (during a non-academic placement), to socio-economic impacts involving the society's concern for animal welfare. The knowledge and skills gained from this project will allow me to become an independent researcher.

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

TOPP KILDER

TOPP TRE ORGANISASJONER

TOPP TRE SØKNADSTYPER

11,0 mrd.

97,9 mrd.

Visning

Fordelt på

År

NYSKAPNING-NYSKAPNING

In-Network Intelligence and Technologies

Tildelt: kr 0,50 mill.

Prosjektperiode: 2025-2026

Sted: Oslo

MARITIMFORSK-MARITIMFORSK

Safe and flexible marine infrastructure for ammonia transfer and storage

Tildelt: kr 5,9 mill.

Prosjektperiode: 2025-2027

Sted: Oslo

LANDBASERT-LANDBASERT

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Tildelt: kr 4,6 mill.

Prosjektperiode: 2025-2028

Sted: Vestland

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Tildelt: kr 12,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2031

Sted: Oslo

INNO-NAERING-INNO-NAERING

Kairos - Helhetlig løsning for AI-integrasjon i norske organisasjoner

Tildelt: kr 16,0 mill.

Prosjektperiode: 2025-2029

Sted: Oslo